onsdag 18. september 2013

Øving 1, del 1: Om mitt PLN og tanker om hvordan jeg lærer best.


OM PLN

Oppgave 1, del 1

Hva er mitt personlige læringsnettverk (PLN) i dag, slik jeg oppfatter det.

Først må jeg prøve å definere hva jeg legger i begrepet PLN. Jeg innrømmer at jeg har litt problemer med å forstå begrepet. Jeg søkte på den engelske Wikipedia og der sto det:

“A personal learning network is an informal learning network that consists of the people a learner interacts with and derives knowledge from in a personal learning environment. In a PLN, a person makes a connection with another person with the specific intent that some type of learning will occur because of that connection”.

I følge Tobin (1998) har vi følgende definisjon av PLN (oversatt):

“Et personlig læringsnettverk (PLN) er et nettverk av mennesker som du har kontakt med for å lære”.

I norsk Wikipedia står det:

«Et PLN beskrives av hvordan du skaper, bruker og tar del i ulike former for ressurser i et nettverk. Du velger selv ressurser til ditt PLN som du anser som interessante for deg, for å utvikle deg og øke din kompetanse. Nettverket kan inneholde elementer eller noder som er både av analog og digital art

Jeg kan altså se på nettverket som menneskene jeg er i kontakt med på ulike måter og dermed blir f.eks web 2.0 bare redskaper og verktøy. Eller jeg kan se på disse som en del av selve nettverket, ressurser i nettverket.

Jeg velger å definere menneskene som selve nettverket, men at det fins ulike måter å være i kontakt med menneskene på, enten analogt eller digitalt.

Jeg velger her å skille mellom PLN i jobbsammenheng og PLN i hobbysammenheng.

Jeg jobber til daglig som lærer i realfag på en videregående skole. Her underviser jeg for det meste matematikk på alle nivåer og i tillegg en del naturfag. Jeg har elever på yrkesfag og elever på studiespesialiserende og dramalinje. Ofte har jeg en del støtteundervisning for svake elever i tillegg til ordinær undervisning.

I jobbsammenheng er nok mine kollegaer, og da spesielt de som underviser i samme fag, en viktig og stor komponent i mitt læringsnettverk. Det er dem jeg snakker med om ulike utfordringer i undervisningen, og vi deler råd, tips, lærestoff, oppgaver osv.

Kontakt med kollegaer er først og fremst analog, dvs. vi møtes fysisk på lærerværelset, på kurs o.l. I tillegg skjer en del kontakt via mail og It’s Learning. I tillegg deltar jeg på ulike forum på nettet, f.eks. Delogbruk.no. Jeg følger litt med på Twitter i blant, men synes det er tidkrevende og ikke noe jeg prioriterer å bruke tid på. Ellers hender det at jeg leser og kommenterer en og annen faglig blogg, men det er relativt sjeldent.

Elevene mine er selvfølgelig også en meget viktig komponent i mitt PLN. Gjennom kommunikasjon med elever, lærer jeg hele tiden nye ting som utvider og utvikler mitt syn på læring og hvordan en best tilrettelegger for gode undervisningssituasjoner.

I tillegg er fagpersoner rundt om i verden en del av mitt PLN. De legger ut stoff på ulike nettsteder  som jeg stort sett finner gjennom Google’s søkeverktøy. Jeg finner også mye informasjon på nettsidene til ulike lærebokverk og NDLA.

Hvis jeg derimot ser på PLN i forbindelse med hobbyvirksomhet, så er bildet litt annerledes. Jeg driver en del med smykkelaging, søm og produksjon av kort på fritiden min (I den grad jeg som trebarnsmor i full jobb har noe som heter fritid). Her henter jeg veldig mye inspirasjon, ideer og kunnskap på andres blogger, på Facebook, på bildedelingstjenester som Instagram og Pinterest, og på Epla.no der  mange av oss som lager ting har hver vår lille nettbutikk. I tillegg deltar jeg på ulike nettforum for disse hobbyene, der vi hjelper hverandre med å utvikle teknikker og ideer. Og så er jeg veldig glad i alle instruksjonvideoene som er å finne på you-tube. Det er bare helt fantastisk!

I hobbysammenheng har jeg også en egen blogg, selv om jeg ikke har mye tid til å oppdatere denne.

 

Hvordan jeg lærer best.

Jeg synes det er vanskelig å definere hvordan jeg lærer best. Det kommer helt an på hva jeg skal lære og til hvilket formål. Det finnes formell og uformell læring, og det er forskjell på hvordan jeg lærer å lage mat, hvordan jeg lærer matematikk og hvordan jeg lærer pedagogikk. Det skilles mellom ulike læringsmål: kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål.  Fagets egenart påvirker klart måten jeg lærer på. Jeg lærer matematikk på en annen måte enn pedagogikk. Struktur er imidlertid et viktig, overordnet stikkord form meg. Det å få fatt på hvordan ulike elementer og komponenter i stoffet henger sammen og kan struktureres på, er noe av det jeg anser som viktigst.

Å få tak i strukturen kan man gjøre på ulike måter, og for meg fins det ulike veier inn som ikke nødvendigvis utelukker hverandre. Hvis målet mitt er et kunnskapsmål, kan det være enkelt og effektivt å få undervisning av en lærer eller fagperson som allerede kjenner faget godt og som kan tydeliggjøre fagets struktur og hvordan ting henger sammen. Dette kan også formidles gjennom skrevet lærestoff, men da får man ikke samme muligheten for dynamikk som man gjør i kommunikasjon med en lærer.

Samtidig er jeg en person som liker å finne ut av ting på egenhånd. Når jeg har jobbet meg gjennom det ukjente, prøver jeg å sette tingene i sammenheng med hverandre, altså finne strukturen. Dette gjør at jeg konstruerer kunnskapen på en litt annen måte enn hvis jeg bare følger en forelesning. Dette er ofte mer tidkrevende. Jeg liker nok å gjøre begge deler.

Læringsstiler er imidlertid et begrep som ikke er særlig fruktbart for meg. Jeg kan lære med alle sansene, enten det er gjennom å lytte til et radioprogram, ta på en modell eller se på en illustrasjon. Det kommer helt an på sammenhengen og hva det er jeg faktisk skal lære. Uansett miljø og omgivelser og hvilke sanser jeg tar i bruk, så må jeg være mentalt aktiv og hele tiden sortere ut og ordne informasjonen slik at den gir mening og kan settes inn i en større strukturell sammenheng. Jeg kan likevel kjenne igjen noen elementer fra Dunn & Dunn's modell om læringsstiler, spesielt de som er knyttet til miljø. Jeg liker å være i et miljø som er behagelig temperert og jeg kan ikke ha for mye støy rundt meg eller musikk på ørene når jeg skal lære noe nytt.

Når det gjelder Howard Gardners teori om "Multiplie intelligences", så føler jeg meg faktisk hjemme i mange av hans intelligenser. Jeg tenker mye både i ord og bilder, og bruker både tankekart og indre fortellinger i min læringsprosess. Som matematikklærer liker jeg også logikk og er god på den abstrakte tenkingen. Jeg har trent kampsport i mange år, og føler vel også her at jeg har god kroppsbeherskelse og jeg innbiller meg at jeg er god til å lese andre mennesker og også har god selvinnsikt. Den musikalske delen må vel være den som er minst utviklet i barndommen, men som voksen ga jeg meg i kast med fiolinspilling, og jeg opplevde helt klart at min forståelse for rytme og klang vokste betydelig. Jeg tenker at hos de fleste kan flere typerav intelligensene nok stimuleres, noe som burde være bra for evnen til å lære.
 
Læring er en prosess. Denne prosessen inneholder stadier som innsamling av informasjon, strukturering av informasjonen, analysere informasjonen og kunne anvende, vurdere og videreutvikle denne. 

Jeg vil se litt nærmere på hvordan jeg lærer best i forhold til de ulike læringsmålene.

Kunnskapsmål:
Først må jeg på en eller annen måte sette med inn i lærestoffet. Det kan være gjennom å lese stoffet selv, gjennom å følge en eller annen form for undervisning eller eventuelt se på et program/video o.l. Så må jeg gjøre noe aktivt med dette. Dette kan være å ordne stoffet gjennom tankekart, sette opp en form for disposisjon, skrive ned viktige stikkord e.l. Hensikten er å få en oversikt og finne ut av hvordan ulike opplysninger er knyttet sammen i en logisk struktur. Deretter kan det være nyttig å finne ut om jeg har forstått innholdet og kan anvende det til noe gjennom å løse oppgaver eller evt. diskutere stoffet med andre. Læring gjennom sosial interaksjon med andre er en viktig del av konstruktivistisk læringssyn. Slik vil jeg forhåpentligvis kunne bli i stand til å bruke det jeg har lært til å analysere og vurdere, altså å være på toppen i Blooms hierarki, eller høy grad av måloppnåelse som vi lærere liker å kalle det. I tillegg vil en del repetisjon og gjentakelse være nødvendig for å kunne memorere stoffet i tilstrekkelig grad.

Ferdighetsmål:
Hvis jeg skal lære meg en ferdighet, begynner jeg ofte med å følge en instruksjon eller imitere en person som kan den ferdigheten jeg ønsker å lære. Deretter må dette gjentas en del ganger for å bli sikker på at man utøver det slik man skal. Ofte må man begynne med en liten enkel bit. F.eks. skal jeg lære å spille fiolin eller lære karate, må man begynne med noen enkle grunnleggende øvelser som læreren viser meg, så kan jeg repetere dem til jeg forstår og kan gjenta øvelsen/teknikken på egenhånd med tilstrekkelig presisjon.  Når jeg så har gjort dette tilstrekkelig nok ganger, kan jeg enten gjøre teknikken mer raffinert, eksperimentere med hvordan jeg kan utvikle den på egenhånd, eller jeg kan utvide og supplere repertoaret mitt med nye teknikker. Når man har nådd et visst stadium kan man eksperimentere med egne kombinasjoner av teknikker og finne nye anvendelsesmåter. Her kjenner jeg igjen mange av elementene i Daves taksonomi for ferdighetsmål.

Holdningsmål:
Holdningsmål oppfatter jeg mer som livslang læring. Det kan være verdier, omfatte livssyn og menneskesyn, noe som kan være i kontinuerlig utvikling gjennom hele livet. Men også her må jeg først innhente grunnleggende kunnskaper og opplysninger. Disse må bearbeides og jeg må på et eller annet tidspunkt ta stilling til synspunkter, drøfte dem, analysere og se på dem kritiske øyne. En fortløpende egenevaluering er her nødvendig.

 
Når det gjelder læringsstrategier, har jeg ikke nødvendigvis hatt et veldig reflektert forhold til dette før jeg selv ble lærer. Jeg er en person som alltid har lært raskt, vært god til å huske og ganske raskt klarer å omsette kunnskapen til praksis. Som lærer har jeg nok blitt mye mer bevisst på dette med forkunnskaper, elevens behov for å kjenne til vurderingskriteriene, synliggjøring av progresjon og bevisstgjøring gjennom egenvurdering.  

I tillegg mener jeg at språk er en viktig nøkkel til læring. Spesielt er jeg blitt bevisst på dette i matematikkundervisning. Når elever sliter med formler og algebra, viser det seg ofte at problemene er språkrelatert. Algebra er et språk, et fortettet symbolspråk, og dette må elevene få tak i, akkurat som små barn må knekke «lesekoden» når de skal lære å lese. Uten denne forståelsen for symboler som språk, blir hele matematikken redusert til en meningsløs rekke av regler og ritualer. Også i et fag som naturfag, er språket en viktig faktor. Mange begreper får meningsbærende innhold når vi tydeliggjør ordenes etymologi.

Men i likhet med barn som lærer å lese, er det å knekke koden ikke tilstrekkelig. Et barn som lærer å lese, må til tillegg lese ofte og mye før lesingen blir til en ferdighet som er internalisert. På samme måte må man også regne mange oppgaver, eller jobbe mye med et stoff man skal lære, før det får en plass i vår bevissthet som gjør at det kan anvendes til analyse eller videreutvikles. Mengdetrening og repetisjon er helt klart nødvendig faktorer i innlæringsprosessen.

Motivasjon er annen viktig læringsfaktor. Indre  motivasjon anses ofte som det ideelle, men jeg ser helt klart at ytre motivasjon også kan fungere. Å måtte overholde tidsfrister eller ønske om gode karakterer, kan være motivasjon som driver meg. Men ofte er det læringen i seg selv som er motiverende. Det behøver ikke å være noe nyttig. Men det å lære noe nytt er en del av å utvikle seg selv og gir for meg økt livskvalitet. Denne læringen kan være knyttet til jobben, der jeg hele tiden prøver å utvikle meg til en bedre og mer kompetent lærer. Men den kan også være på helt andre områder, f.eks. det å tilegne seg nye teknikker om bearbeiding av metaller til smykkelaging.

Å entre den digitale verden med web 2.0 har for meg gitt nye muligheter til å lære og utvikle meg. Her kan jeg stadig finne ny kunnskap, inspirasjon og ideer. Jeg kan diskutere med andre personer innenfor interessegrupper og jeg kan kommunisere med et mye større antall mennesker enn i den analoge verden. Dette er derfor et spennende felt som jeg gleder meg til å lære mer om.

 

 

 

6 kommentarer:

  1. Først må jeg si at jeg liker innlegget ditt :-) Etter mitt syn klart og oversiktlig.
    Jeg ser at du deler ditt nettverkt i det som omhandler hobby og jobb. Jeg kunne tenkt meg å vite hvordan du skiller dette? Gjør du dette "fysisk" eller skiller du bare etter hvert som ting kommer inn via systemene?
    Selv har jeg slitt med at det noen ganger blir "mye rot" fordi en del av verktøyene ikke har filterfunksjoner som lar meg skille på dette godt nok. Jeg har noen ganger løst det med å ha flere identer, men det medfører også mer jobb.

    SvarSlett
  2. Hei Kjell!
    Takk for positive feedback :-).
    Når jeg deler nettverket i jobb og hobby, handler det mer om at jeg bruker de digitale verktøyene ulikt i ulike sammenhenger. Jeg bruker f.eks. ikke Facebook, Instagram og Pinterest i jobbsammenheng i det hele tatt. Mitt jobbrelaterte nettverk er mer analogt, enn det hobbyrelaterte. Men jeg har ikke giddet å ha ulike brukeridentiteter på f.eks. Twitter, det syns jeg bare er forvirrende, så da sorterer jeg bare informasjonen etterhvert.

    SvarSlett
  3. Hei Sabine,
    Jeg har lest bloggen din! Kjekt å få vite litt om både jobb og interesser!
    Du beskriver blant annet at du skiller mellom PLN i jobbsammenheng og PLN i hobbysammenheng. I hobbysammenheng peker du blant annet på at du deltar i ulike nettforum der dere hjelper hverandre med å utvikle teknikker og ideer. Jeg synes det du sier er spennende. Håper jeg kan komme over noe lignende innenfor mitt fagområde/ interesseområde!

    Hvordan har du kommet i kontakt med folk som kan hjelpe/ være til inspirasjon? Må man ha en del flaks for å kommer i kontakt med de rette folkene, eller tror du det å få til gode kontakter er noe som kan læres? Hvordan gjorde/ gjør du det?

    En annen ting jeg er nysgjerrig på er: Hvordan foregår det i praksis når du snakker om at dere hjelper hverandre og utvikler teknikker og ideer. Skjer mye skriftlig, eller bruker dere for eksempel videoblogging, Skype og sånne ting for å vise/ hjelpe hverandre? Hvis du lager smykker, så er det sikkert mye som ikke kan beskrives med ord fullt ut? I min jobb kommer jeg av og til i kontakt med personer som ikke kan lese og skrive, så det å undersøke hvilke ulike kanaler folk kan bruke for å forstå hverandre og lære av hverandre på nettet synes jeg er interessant. Utdyp gjerne, hvis du har noen erfaringer med dette :)

    -Mette

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!
      Denne kommentaren skulle jeg visst svart på for lenge siden, men det druknet bort i en travel hverdag.
      Kontakten med de rette folkene har jeg nok fått litt tilfeldig, mest via Epla.no Samtidig er det jo ikke tilfeldig at jeg er på Epla. Jeg tror at hvis man søker opp sider som har emner du er interessert i, vil man ofte også finne forum i tilknytning til dem. Da kommer man fort i kontakt med de rette personene. I tillegg kan man søke opp grupper på f.eks. Facebook eller søke på emner i Twitter, finne blogger vi Bloglovin osv...

      Når det gjelder teknikker og ideer foregår det mest via ordbeskrivelser og bilder vi legger ut i forum/grupper evt. på mail eller blogg. Det er ikke så mange av oss som lager videoer, men vi lenker ofte opp til gode filmsnutter som finnes på youtube. Her finnes det allerede et hav av instruksjonsvideoer og man kan finne mye om det meste. Ellers bruker en del av oss Pinterest og Instagram til inspirasjon og deling av ideer.

      -Sabine

      Slett
  4. Hei Sabine!
    Jeg synes du skriver godt og oversiktlig og svarer godt på oppgavene vi har fått. Jeg har også gjort meg noen tanker om at det finnes ulike læringsnettverk som passer i forhold til jobb og det private, så jeg synes at det er klokt av deg å skille disse. Man bruker stort sett forskjellige kanaler og sosiale medier på jobb og i det private. Ser frem til å lese bloggen din videre! Hilsen Espen

    SvarSlett
  5. Hei Sabine
    Jeg liker også godt delingen mellom jobb og privat. Samtidig er det en overlapping der endel av det vi lærer i hobbysammenheng, som din blogg, kan brukes og er sentralt i jobbsammenheng, dette kurset der du kan anvende det du kan om blogg. Det er derfor jeg ennå ikke har helt oversikt over dette med PLN.

    SvarSlett