fredag 13. desember 2013

OPPGAVE 3: PLN'ifiser et eksisterende undervisningsopplegg


PLN OPPGAVE 3
"Ta utgangspunkt i et eksisterende, tradisjonelt undervisningsopplegg. Dersom du ikke selv er i en undervisningsrolle, så kan du ta utgangspunkt i et opplegg du har deltatt i som elev/student.

Beskriv kort dette opplegget: Målsetninger, lærestoff, læringsaktiviteter, opplegg for vurdering og liknende. Beskriv hvordan opplegget kan PLNifiseres, det vil si hvordan en PLN og eventuelt PLEbasert tilnærming kan inngå i opplegget."
 
Jeg har tatt utgangspunkt i et undervisningsopplegg i naturfag som ble gjennomført for flere år siden i en klasse for allmennfaglig studieretning, før Kunnskapsløftet ble innført. Læreplanmålene er derfor fra Læreplanen under R94. (Årsaken er at det er lenge siden jeg har hatt ordinære klasser i naturfag). Opplegget er et prosjektarbeid i naturfag med det overordnete temaet «Menneske og miljø».

Mål:
Elevene skal

ha deltatt i planlegging, gjennomføring og etterarbeid av minst ett prosjekt (for eksempel en ekskursjon, feltarbeid, tverrfaglig prosjekt, miljørettet prosjekt)

kunne presentere resultater av undersøkelser, forsøk, prosjekt og ekskursjoner og vurdere dem med hensyn til kilder, arbeidsform, databehandling og eventuelle feilkilder

kunne gjøre rede for hva menneskenes påvirkning av kretsløpene kan føre til og forstå at det innviklede samvirket i et økosystem gjør det vanskelig å forutsi følgene av forandringene. Elevene skal kjenne til føre-var-prinsippet og kunne forklare hva uttrykket bærekraftig utvikling innebærer

Aktiviteter:
1. Definisjon av problemstilling: Alle elevene måtte i første omgang danne grupper, og definere en tydelig og håndterlig problemstilling. Ingen fikk gå i gang med prosjektet før læreren hadde godkjent problemstillingen.

2. Elevene måtte deretter planlegge hvordan de skulle finne svar på problemstillingen sin og levere inn en plan til lærer. De måtte også lese og innhente bakgrunnsstoff på dette stadiet.

3. Under gjennomføringen måtte elevene skrive logg over det de så langt hadde gjort og denne ble samlet inn to ganger per uke. Læreren hadde også veiledningstimer med gruppene underveis.

4. Prosjektarbeidet skulle ende opp i et valgfritt produkt inkludert en form for presentasjon. Elevene kunne velge fritt. Eksempler på produkter var å lage en film, lage et rollespill, lage en skriftlig rapport som ble presentert muntlig i en time osv…

Vurdering:
Vurderingen ble basert på både produkt, fremføring og arbeidet underveis, og endte opp i en formell karaktersetting. Det ble også vektlagt hvorvidt de viste evne til å vurdere sitt eget arbeid kritisk, f.eks mhp. feilkilder, måleusikkerhet ol. Elevene fikk komme med innspill til hverandre etter presentasjonen.

 

Hvordan kan dette opplegget PLN-ifiseres?

For det første vil jeg bruke It’s Learning aktivt. Man kan man opprette diskusjonsforum der både elever og lærer kan starte og svare på diskusjonstråder. Videre kan man gi elever skrivetilgang i egne mapper. Dette betyr at de selv kan legge inn dokumenter og de kan også legge inn dokumenter med redigeringstilgang for alle i gruppen, mens andre elever kun kan ha lesetilgang. Elever kan legge ut lenker til gode nettsteder eller filmsnutter på Youtube, anbefale gode bøker o.l. og slik bygge opp en en egen base med gode nettressurser.  Man kan videre opprette en egen intern Wiki der elevene selv legger inn forklaring på sentrale begreper som bærekraftig utvikling, drivhuseffekt, o.l.
Alternativt  kan man opprette f.eks. en Facebookgruppe der man kan stille spørsmål, eller opprette et samskrivingsdokument i f.eks. Dropbox. Facebook er et sted elevene uansett er og det er lett for dem å følge med på oppdateringer. Fordelen med å bruke It’s Learning er at det er mindre «støy» som forstyrrer elevene, slik som personlige statusoppdateringer som hele tiden kommer inn på Facebook og lett tar bort fokuset.

Innhenting av informasjon kan i større grad gjøres via web. Mens elevene tidligere i hovedsak brukte biblioteket og læreboka, kan de nå i tillegg hente informasjon via nettet. De kan velge mellom en hel rekke nettressurser som f.eks. NDLA, bruke Wikipedia, Slideshare, TED, Google søkeverktøy osv.

Det er også enklere å komme i kontakt med fagpersoner. Mens elevene i dette prosjektet brukte mye tid på å ringe rundt for å få tak i f.eks. Kurt Oddekalv for å få et intervju, kan de nå enkelt f.eks. sende mail med forespørsler, eller de kan stille spørsmål om problemstillinger de vil ha hjelp til på Twitter eller et diskusjonsforum.  De kan gjennomføre intervjuer f.eks. via skype og de kan enkelt få tak i større antall deltakere til spørreundersøkelser over Facebook, Twitter o.l.
Man kan også velge at elevene presenterer arbeidet sitt fortløpende på en blogg, i stedet for i et lukket nettverk på It’s Learning. Her kan elevene kommentere på hverandres blogger, men de kan også få innspill fra folk utenfra som følger opplegget deres. Her kan elevene få innspill helt fra starten av, både på formulering av problemstilling, valg av metoder for innsamling av data, tolking av resultatene sine og evaluering. De kan også ha kontakt med elever på andre skoler som har liknende prosjekter, og gjerne også ha kontakt med elever i andre land og sammenlikne lokale miljøutfordringer for å få et større perspektiv på temaet.

Hvis de lager produkter som f.eks. Powerpoint presentasjoner eller film, kan de også dele dette på Youtube, slideshare o.l.
Den formelle vurderingen bør selvfølgelig ikke være åpen for andre enn elevene selv.

 
Hvorfor PLN-ifisere?

·         Effektivisering av tidsbruk:

Jeg ser store fordeler ved bruke ulike former for digitalt verktøy. Elevene som gjennomførte dette prosjektet var flinke til å dra ut og intervjue fagpersoner, dele ut spørreskjema til personer i nærmiljøet o.l. Mye av dette arbeidet var svært tidskrevende. Ved hjelp av teknologi som mail, ulike chattefunksjoner, Skype o.l. kan man effektivisere dette betydelig og spare tid, og man har anledning til å få personer i tale som befinner seg i helt andre deler av verden.


·         Tettere veiledning:

Ved bruk av en eller annen form for delingsplattform, enten det er It’s Learning, Skydrive eller Dropbox, så vil det være mye enklere for læreren å kunne følge elevene opp med veiledning. Allerede i fasen med utarbeiding av problemstilling er dette viktig. Flere av elevene i prosjektet begynte med litt diffuse eller alt for vidløftige problemstillinger. Ved å få veiledningen inn på et tidlig tidspunkt, kan man unngå at elevene bruker mye tid på en problemstilling som viser seg å bli uhåndterlig.

Når elevene får en mer fortløpende veiledning på denne måten, vil de få en bedre dialog med lærer/veileder gjennom hele prosjektet, og de kan i større grad bevisstgjøres på ulike kriterier for vurdering o.l. underveis. Læreren kan holde et øye med prosjektet i alle fasene og dermed unngå at elever jobber for lenge med et blindspor.

·        Rikere læringsmiljø
Ved å trekke inn ressurser fra nettet, involvere fagpersoner og andre elever, vil elevene få et mye rikere læringsmiljø enn om gruppene jobber isolert med sine egne problemstillinger. Ofte fører prosjektarbeid til at elevene fordyper seg i sin egen problemstilling, men ikke får innblikk i hva de andre gruppene jobber med før helt på slutten. Ved å dele arbeidene sine i fellesmapper eller på blogg, kan elevene få følge med og lære noe om de temaene som de andre gruppene jobber med.

·         Læring gjennom dialog.
Noe av det viktigste ved denne måten å jobbe på, er at man i mye større grad utnytter det dialogiske potensiale som man har i en klasse/gruppe. Mange læringsforskere som Vygotski og Bakhtin fremhever at læring skjer i sosial interaksjon og at forståelse og utvikling av kunnskap skjer gjennom dialog. Mens vanlig klasseromsundervisning tradisjonelt har vært monologisk, vil man gjennom PLN åpne for en dialog som gir elevene stemmer i klasserommet. Når elevene konfronteres med de andres stemmer i klasserommet kan det bidra til økt refleksjon.

Det vil også være mye mer demokratisk, siden elevene selv aktiv bidrar med kunnskap, og ofte ser man at elever som ikke tør snakke i klasserommet våger å ta ordet i diskusjonsforum i det digitale klasserommet.

·         Motivasjon
      Når elevene jobber i et slikt nettverk som PLN er, vil de få en helt annen rolle enn tidligere. Når elevene for eksempel kommenterer hverandres blogger, får de en viktigere og mer likestilt rolle med læreren. De opplever at deres synspunkt er viktige og de lærer også mer om hvordan formidlingen av opplegget deres når frem til andre. Elevene får forhåpentligvis et nytt syn på seg selv, som tenkere og kunnskapsbyggere. Stemmene deres blir viktige og de er ikke bare passive mottakere. Dette vil nok mange elever oppleve som motiverende. I tillegg vil nok en del bli motivert av det å jobbe med digitale verktøy fordi det er en arena de som regel er godt kjent med fra før, og de som er flinke på dette området, kan være ressurspersoner for hele klassen.

 
Det er altså mange fordeler med å jobbe på denne måten. Det er også viktig at dagens elever blir gode til å utnytte de mulighetene den moderne teknologi gir oss. De skal tross alt ut i et samfunn der digitale ferdigheter er nødvendige og der livslang læring er viktig. I dagens læreplan i Kunnskapsløftet er det derfor nedfelt krav om digitale ferdigheter i alle fag. I læreplanen for naturfag står det bl.a:

«Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.»

Ved bruk av PLN og PLE i undervisningen er vi et skritt nærmere dette målet.

mandag 4. november 2013

Hvordan bygge et nettverk som kan brukes for å lære og jobbe effektivt


Jeg har fått følgende oppgave:


«Ola (Nordmann) har aldri hatt noe særlig nettverk før, men ønsker nå å bygge opp et digitalt nettverk som kan brukes for å lære og jobbe effektivt. Skriv et blogginnlegg med konkrete tips til hva han kan gjøre for å bygge et solid nettverk, hvilke verktøy han kan bruke, hvordan han gjør det i praksis og ulike strategier han kan bruke for å få mest mulig utbytte av nettverket sitt. Gi ham også tips til hvordan han raskt og effektivt kan bygge et grunnleggende nettverk som i løpet avkort tid blir nyttig for ham.»



”Nettverk er de usynlige stier mellom mennesker og organisasjoner, som gjør at vi kan samhandle for å oppnå en større hensikt, enn vi makter alene.”  (Live Fyrand og Gunnar Stave: Sosialt nettverk –teori og praksis, Oslo 1984)




Når man  skal bygge et nettverk, må man vite litt om hva et nettverk er, hva man kan bruke det til, hvilke verktøy man trenger og hvordan man oppfører seg i forhold til nettverket sitt.
 
Hva er et nettverk?

Et nettverk er forbindelser og relasjoner mellom mennesker. Den kunnskapen og kompetansen som menneskene sitter på, er det som er viktig med nettverket. I et digitalt nettverk bindes mennesker og deres ressurser sammen gjennom bruk av digitale verktøy.


Hva vil man bruke nettverket til?

Hvis man skal bygge opp et nettverk må man gjøre seg noen tanker om hva man vil bruke nettverket til. Dette vil påvirke en del av de valgene man gjør i henhold til bruk av verktøy.
 



Hvilke verktøy er nyttige til å bygge et nettverk?
Alle som vil bygge nettverk bør etter min mening bruke Facebook og Twitter. Det viktigste argumentet for dette er at her er det allerede mange brukere, og sannsynligheten for at man finner mennesker med sammenfallende interesser er meget stor.

 
Facebook er i utgangspunktet et redskap for å bygge sosiale nettverk , men nå har Facebook også mange gode interessegrupper som man kan melde seg inn i. Da har man straks et nettverk av folk med kunnskaper innenfor dine interesseområder. Det er også av stor verdi at man på en enkel måte kan komme i kontakt med sine venner og bekjente, og slik kunne dra nytte av deres kunnskap.
Twitter er effektivt til nettverksbygging bl.a fordi det er åpent og asynkront. Man kan bare søke på ord og finne folk som har twitret om temaet du er interessert og så følge dem, eller man kan gå inn i andre sine lister og følge dem man synes er interessante der. Du er her ikke avhengig av at disse følger deg eller gir sitt samtykke til at du følger dem. Alt som legges ut på twitter er åpent for alle.Twitter er også veldig effektivt for å spre f.eks. et blogginnlegg. Hvis man legger ut lenke om blogginnlegget, vil trafikken på innlegget øke en god del. Etterhvert som man samler opp følgere, bør man lage sine egne lister, noe som gjør det enklere å holde orden på ulike temaer o.l.

Det kan være en god ide å søke på nettet etter interesseområder og lete opp gode sider som har egne medlemsgrupper, forum o.l. Er man lærer er det lurt å være med på DelOgBruk. Er man fotointeressert kan man melde seg inn på www.foto.no osv.

Mange syns det er nyttig å ha en blogg. På en blogg kan du skrive mye mer utfyllende enn du kan på Facebook og Twitter. Her kan man også legge til blogger man ønsker å følge og slik bygge opp et bloggnettverk. Det kan være lurt å melde seg på Bloglovin. Her kan man enkelt søke opp blogger med interessante tema man ønsker å følge, og man kan få spredd sin egen blogg til mange følgere. Det er ikke så mye poeng å ha en blogg hvis ingen leser den.

Etter hvert kan man utvide bruken av redskaper, men det kan være forvirrende å ha for mange i starten.

 
Hvordan bør man oppføre seg i forhold til nettverket sitt?

Det er viktig å fremstå som troverdig slik at andre kan få tillit til deg.  Hvis du ikke fremstår troverdig risikerer du å bli utelukket fra andres nettverk. Da er det også viktig å ha en ærlig og informativ profil, uten at man av den grunn trenger å bli privat og utleverende. Når man kommuniserer med andre må man være saklig.
Det er også viktig at man ikke bare  passivt søker info hos andre, men at man selv også aktivt bidrar og deler av sin egen kunnskap og kompetanse. Hvis ikke vil de andre neppe synes at du er en interessant person å være i nettverk med. Dette krever at man selv bør være en del til stede, legger innlegg og svarer på andres innlegg, og ikke bare titter innom to ganger i året.
Man må også være flink til å lytte til de andre, vise interesse for deres problemstillinger og gjerne takke hvis noen hjelper deg.
 
 
Tidsperspektiv

Til slutt vil jeg påpeke at å bygge nettverk tar tid. Det er ikke noe du klarer å bygge over natten. Mange bruker både ett og flere år på å bygge opp nettverkene sine, og mitt nettverk er stadig i utvikling og endring. Man må ha litt tålmodighet og ofte prøve seg litt frem.
 
Lykke til!



fredag 1. november 2013

Å løse tre problemer ved hjelp av mitt PLN. Problem nr. 3: Å skulle gi råd om nettverksbygging til Ola Nordmann

Problem nr. 3: Å skulle gi råd om nettverksbygging til Ola Nordmann


Alt er så travelt. Jeg begynner å bli litt stresset og overbelastet i hverdagen min. Jeg har derfor bestemt meg for å effektivisere oppgaven litt. Jeg skal jo også skrive litt om hvordan man kan gi råd om nettverksbygging til Ola Nordmann som er nybegynner på dette området. Jeg lar dette være mitt problem nummer 3.

Dette vet jeg ikke veldig mye om. Jeg har selv bygget nettverk over tid, litt etter innfallsmetoden og ganske mye tilfeldigheter.

Jeg sendte ut en twittermelding om dette for litt siden. Fikk ihvertfall ett hyggelig svar:



Videre har jeg rett og slett brukt mitt analoge nettverk. Siden jeg er så heldig å ha tre kollegaer som også tar dette PLN-nettkurset, så har vi rett og slett hatt et par møter og diskutert innholdet i blant annet denne oppgaven.

I tillegg har jeg sniktittet litt på bloggene til de andre deltakerne som har vært litt mer frempå enn meg og allerede fått ferdig denne oppgaven.

Resultatet får du i neste blogginnlegg...


torsdag 31. oktober 2013

Å løse tre problemer ved hjelp av mitt PLN. Problem nr. 2: Nullpunktfunksjon i GeoGebra


Problem 2: Å finne nullpunkter og skjæringspunkter for trigonometriske funksjoner i GeoGebra

I matematikkundervisningen i videregående skole bruker vi et graftegningsprogram som heter GeoGebra. Her kan vi tegne grafer og bl.a. finne grafisk løsning av likninger, nullpunkter, skjæringspunkter o.l. ved hjelp av enkle kommandoer.  I faget R2 jobber vi med trigonometriske funksjoner. Her viser det seg at nullpunktfunksjonen ikke virker slik som den gjør på andre, enklere funksjoner. Programmet finner bare ett, i stedet for alle. Jeg lurer på hvorfor dette skjer og om jeg kan løse dette på en enkel måte.

Her har jeg brukt kommandoen Nullpunkt[f,-pi,pi] og Skjæring [f,a]

Jeg legger dette spørsmålet inn på GeoGebra forumet i Del OgBruk.no


Det går bare 40 minutter før det først svaret popper opp og litt senere dukker det opp et til.





Ok, da er jeg litt klokere. Å omforme funksjonen er på dette tidspunktet ikke så aktuelt, for elevene mine har ikke lært dette ennå. Nå tester jeg istedet ut to andre kommandoer og...... TADA!!!!!

Her har jeg brukt kommandoen Nullpunktintervall [f,-pi,pi] og Skjæring [f,g,-pi,pi]. Jeg må definere definere linjen som en lineær funksjon g, ikke som objekt "rett linje a".

Problem SOLVED.

onsdag 30. oktober 2013

Å løse tre problemer ved hjelp av mitt PLN. Problem nr. 1. Å fotografere lilla produkter

Min neste oppgave på PLN kurset er å definere tre ulike problemstillinger som jeg skal løse gjennom nettverket mitt.

Problem nr. 1: Fotografere lilla gjenstander

Jeg har en liten nettbutikk på Epla.no der jeg selger smykker og kort som jeg har laget. Da må jeg ta produktbilder som skal være både gode, lekre og informative. Det er viktig at man har lyse, fine bilder som er tydelige og fargegjengivelse må være korrekt. Vanligvis er dette ikke noe stor problem siden jeg har investert i godt utstyr. Jeg har et Nikon D3100 speilreflekskamera og et fototelt med tilhørende lyslamper. Dessverre vet jeg ikke nok om de tekniske innstillingene for kameraet mitt.

Noen farger byr på større problemer enn andre. Dette gjelder spesielt for lilla. De lilla gjenstandene blir som regel alt for blå, noe som er et stort problem. En kunde må være sikker på at fargen på smykket hun kjøper er korrekt i forhold til bildet. Tenk om smykket skulle matche en kjole man har og så er fargetonen helt feil! Hittil har jeg løst dette med en enkel redigering i Picasa, men da blir bakgrunnen ofte feil og ikke så fin og lys som jeg vil den skal være.

Jeg har brukt nettverket mitt på flere måter for å løse dette problemet:

  • Jeg la et spørsmål om dette på Facebook-gruppen til Epla selgerne. Dette er et lukket forum, så jeg har derfor sladdet etternavnene på dem som har svart. Det viste seg at det var flere som hadde samme problem, men det ble f.eks. løst ved å bruke Photoshop som er et relativt dyrt program. Her ser dere noen av svarene:


 
 
  • Jeg la ut samme spørsmål på forumet til Epla.no. Her viste det seg at mange slet med samme problem. Felles trøst, men ikke så mye praktisk hjelp. Jeg fikk imidlertid ett fornuftig svar:
 
Jeg vet dessverre ikke hva RAW-format er for noe.... Og fotografere ute på denne tiden i Bergensregn og høstmørke, er ikke så aktuelt. Men et bedre redigeringsprogram enn Picasa er vel kanskje noe jeg bør se nærmere på og hvitbalansen vet jeg jo hvor jeg finner på apparatet mit.

 
  • Jeg søkte på nettet og fant blant annet dette på den danske siden www.fotostart.dk
 
Jeg har ennå mye å lære om kamerainnstillinger. Ikke sikker på om jeg forstår dette heller.
  • Jeg sendte en direktemelding til min hyggelig Facebook-venn Bjarte, som er fotograf
 

Det siste svaret var vel det som ga meg mest informasjon (Egentlig var det et lengre svar, jeg har bare klippet inn en del av det).
 
Her ser dere utgangspunktet for problemet mitt:
 
Pent bilde, men lillafargen er alt for blå. Dette bildet er tatt med auto WB (hvitbalanse) og antagelig litt feil eksponeringskomponent
 
 
Det samme bildet redigert i Picasa. Fargene på perlene er mer riktig, men bakgrunnen er litt for gulbrun.
 
 
Her har jeg gått ned på eksponeringskomponent, satt hvitbalansen på "direkte sollys" i stedet for "auto". Bildet er etterpå lysnet i Picasa bilderedigeringsprogram. Dette bildet gir nok best inntrykk av smykket. Jeg er ganske fornøyd med det.
 
Takk til Bjarte og alle andre som har delt av sine tips og uten å vite det også har bidratt til PLN-oppgaven min!

 


tirsdag 29. oktober 2013

3 nye PLN verktøy


PLN Øving 2, oppg 1:

Oppgave 1

Jeg ble ikke akkurat glad da jeg leste denne oppgaven. Her utfordres jeg til å prøve ut tre nye verktøy som jeg ikke har prøvd ut tidligere, og jeg skal beskrive hvordan de kan brukes i PLN-sammenheng. Akkurat som jeg ikke allerede bruker alt for mye tid på PC'en. Jeg har jo allerede Facebook, Twitter, Instagram, Pinterest osv. Jeg har mail, It’s Learning, en blogg og en haug med nettsider med mer eller mindre nyttige fora som jeg er medlem på. Har jeg lyst til å utvide denne jungelen?

Ok, da. Jeg skal prøve.

Nr.1: Linked In
Jeg har allerede fått masse invitasjoner til dette nettverket. Jeg har hittil oversett alle. Hvorfor? Jeg innbiller meg at dette handler om karrierebygging. Dette er en type nettverk der man har kontakter for å utnytte dem til sin egen fordel.  En type egoistisk greie der  man fremmer sin egen karriere. Usympatisk i mine øyne.

Men jeg skal gi det en sjanse….

Hva er LinkedIn?
LinkedIn skriver om seg selv at det er verdens største profesjonelle nettverk med over 225 millioner medlemmer i 200 land og regioner verden over.
Hensikt med Linked In: Å bygge et nettverk av personer som kan være nyttig i jobb og karrieresammenheng. Eller som de selv uttrykker det: «å knytte sammen verdens fagpersoner for å gjøre dem i stand til å bli mer produktive og vellykkede.»

Når man blir medlem på LinkedIn, oppretter man en profil med CV. Man tar med utdannelse, arbeidserfaring og kompetanse. Man kan følge bedrifter. Man kan finne kontakter ved f.eks. å koble seg opp til mailboksen sin eller søke dem opp.

Selv om jeg først tenkte at dette primært er for folk på jakt etter en jobb, så ser jeg at man kan bruke dette til nettverksbygging. Man kan for eksempel finne andre personer med lik utdannelse og fagkompetanse som en selv, f.eks. gjennom grupper,  som man kan ta kontakt med for å løse problemer og lære av hverandre. Noen personer bruker LinkedIn også som et sosialt nettverk.

 

Nr. 2: Slideshare
Slideshare er et nettsted der man kan dele sine presentasjoner i f.eks. Powerpoint slik at andre kan se det og ha nytte av det. Man kan også gjøre om andre typer dokumenter til slides (Slik som word dokument)  og man kan dele det enkelt på en blogg, på Twitter  eller på Facebook. Her kan du lett søke opp andres presentasjoner som du kan se på for å lære noe om et emne eller som du selv kan ta i bruk f.eks. i undervisning eller til foredrag. Man kan også følge interessante personer. Og man får et sted å lagre presentasjonene sine på slik at man har tilgang til dem fra en hvilken som helst maskin.

 

 Nr. 3: Hootsuite

Siden det allerede er en jungel av nettverktøy der ute å holde styr på, så må jo dette være det ultimate verktøyet. Jeg kan holde orden på alle de andre verktøyene på en gang! I hvert fall noen av dem.  Jeg kan koble til både Twitter, Instagram, LinkedIn og Facebook, og den finnes som app til iPaden min. Må jo være genialt. Vel, vi får se.  Jeg trenger litt tid til å bli vant til det.

Hootsuite i seg selv gir ingen direkte læring i nettverket mitt, men det hjelper meg å effektivisere så det er lettere å følge med og være aktiv. Jeg kan legge ut en melding på både Facebook og Twitter samtidig, og jeg kan titte innom Instagram uten å måtte gå inn og ut av en haug med påloggingsvinduer. Det reduserer altså mengden klikk og tiden jeg bruker på å logge inn og ut av diverse kontoer.
 
 

onsdag 18. september 2013

Øving 1, del 1: Om mitt PLN og tanker om hvordan jeg lærer best.


OM PLN

Oppgave 1, del 1

Hva er mitt personlige læringsnettverk (PLN) i dag, slik jeg oppfatter det.

Først må jeg prøve å definere hva jeg legger i begrepet PLN. Jeg innrømmer at jeg har litt problemer med å forstå begrepet. Jeg søkte på den engelske Wikipedia og der sto det:

“A personal learning network is an informal learning network that consists of the people a learner interacts with and derives knowledge from in a personal learning environment. In a PLN, a person makes a connection with another person with the specific intent that some type of learning will occur because of that connection”.

I følge Tobin (1998) har vi følgende definisjon av PLN (oversatt):

“Et personlig læringsnettverk (PLN) er et nettverk av mennesker som du har kontakt med for å lære”.

I norsk Wikipedia står det:

«Et PLN beskrives av hvordan du skaper, bruker og tar del i ulike former for ressurser i et nettverk. Du velger selv ressurser til ditt PLN som du anser som interessante for deg, for å utvikle deg og øke din kompetanse. Nettverket kan inneholde elementer eller noder som er både av analog og digital art

Jeg kan altså se på nettverket som menneskene jeg er i kontakt med på ulike måter og dermed blir f.eks web 2.0 bare redskaper og verktøy. Eller jeg kan se på disse som en del av selve nettverket, ressurser i nettverket.

Jeg velger å definere menneskene som selve nettverket, men at det fins ulike måter å være i kontakt med menneskene på, enten analogt eller digitalt.

Jeg velger her å skille mellom PLN i jobbsammenheng og PLN i hobbysammenheng.

Jeg jobber til daglig som lærer i realfag på en videregående skole. Her underviser jeg for det meste matematikk på alle nivåer og i tillegg en del naturfag. Jeg har elever på yrkesfag og elever på studiespesialiserende og dramalinje. Ofte har jeg en del støtteundervisning for svake elever i tillegg til ordinær undervisning.

I jobbsammenheng er nok mine kollegaer, og da spesielt de som underviser i samme fag, en viktig og stor komponent i mitt læringsnettverk. Det er dem jeg snakker med om ulike utfordringer i undervisningen, og vi deler råd, tips, lærestoff, oppgaver osv.

Kontakt med kollegaer er først og fremst analog, dvs. vi møtes fysisk på lærerværelset, på kurs o.l. I tillegg skjer en del kontakt via mail og It’s Learning. I tillegg deltar jeg på ulike forum på nettet, f.eks. Delogbruk.no. Jeg følger litt med på Twitter i blant, men synes det er tidkrevende og ikke noe jeg prioriterer å bruke tid på. Ellers hender det at jeg leser og kommenterer en og annen faglig blogg, men det er relativt sjeldent.

Elevene mine er selvfølgelig også en meget viktig komponent i mitt PLN. Gjennom kommunikasjon med elever, lærer jeg hele tiden nye ting som utvider og utvikler mitt syn på læring og hvordan en best tilrettelegger for gode undervisningssituasjoner.

I tillegg er fagpersoner rundt om i verden en del av mitt PLN. De legger ut stoff på ulike nettsteder  som jeg stort sett finner gjennom Google’s søkeverktøy. Jeg finner også mye informasjon på nettsidene til ulike lærebokverk og NDLA.

Hvis jeg derimot ser på PLN i forbindelse med hobbyvirksomhet, så er bildet litt annerledes. Jeg driver en del med smykkelaging, søm og produksjon av kort på fritiden min (I den grad jeg som trebarnsmor i full jobb har noe som heter fritid). Her henter jeg veldig mye inspirasjon, ideer og kunnskap på andres blogger, på Facebook, på bildedelingstjenester som Instagram og Pinterest, og på Epla.no der  mange av oss som lager ting har hver vår lille nettbutikk. I tillegg deltar jeg på ulike nettforum for disse hobbyene, der vi hjelper hverandre med å utvikle teknikker og ideer. Og så er jeg veldig glad i alle instruksjonvideoene som er å finne på you-tube. Det er bare helt fantastisk!

I hobbysammenheng har jeg også en egen blogg, selv om jeg ikke har mye tid til å oppdatere denne.

 

Hvordan jeg lærer best.

Jeg synes det er vanskelig å definere hvordan jeg lærer best. Det kommer helt an på hva jeg skal lære og til hvilket formål. Det finnes formell og uformell læring, og det er forskjell på hvordan jeg lærer å lage mat, hvordan jeg lærer matematikk og hvordan jeg lærer pedagogikk. Det skilles mellom ulike læringsmål: kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål.  Fagets egenart påvirker klart måten jeg lærer på. Jeg lærer matematikk på en annen måte enn pedagogikk. Struktur er imidlertid et viktig, overordnet stikkord form meg. Det å få fatt på hvordan ulike elementer og komponenter i stoffet henger sammen og kan struktureres på, er noe av det jeg anser som viktigst.

Å få tak i strukturen kan man gjøre på ulike måter, og for meg fins det ulike veier inn som ikke nødvendigvis utelukker hverandre. Hvis målet mitt er et kunnskapsmål, kan det være enkelt og effektivt å få undervisning av en lærer eller fagperson som allerede kjenner faget godt og som kan tydeliggjøre fagets struktur og hvordan ting henger sammen. Dette kan også formidles gjennom skrevet lærestoff, men da får man ikke samme muligheten for dynamikk som man gjør i kommunikasjon med en lærer.

Samtidig er jeg en person som liker å finne ut av ting på egenhånd. Når jeg har jobbet meg gjennom det ukjente, prøver jeg å sette tingene i sammenheng med hverandre, altså finne strukturen. Dette gjør at jeg konstruerer kunnskapen på en litt annen måte enn hvis jeg bare følger en forelesning. Dette er ofte mer tidkrevende. Jeg liker nok å gjøre begge deler.

Læringsstiler er imidlertid et begrep som ikke er særlig fruktbart for meg. Jeg kan lære med alle sansene, enten det er gjennom å lytte til et radioprogram, ta på en modell eller se på en illustrasjon. Det kommer helt an på sammenhengen og hva det er jeg faktisk skal lære. Uansett miljø og omgivelser og hvilke sanser jeg tar i bruk, så må jeg være mentalt aktiv og hele tiden sortere ut og ordne informasjonen slik at den gir mening og kan settes inn i en større strukturell sammenheng. Jeg kan likevel kjenne igjen noen elementer fra Dunn & Dunn's modell om læringsstiler, spesielt de som er knyttet til miljø. Jeg liker å være i et miljø som er behagelig temperert og jeg kan ikke ha for mye støy rundt meg eller musikk på ørene når jeg skal lære noe nytt.

Når det gjelder Howard Gardners teori om "Multiplie intelligences", så føler jeg meg faktisk hjemme i mange av hans intelligenser. Jeg tenker mye både i ord og bilder, og bruker både tankekart og indre fortellinger i min læringsprosess. Som matematikklærer liker jeg også logikk og er god på den abstrakte tenkingen. Jeg har trent kampsport i mange år, og føler vel også her at jeg har god kroppsbeherskelse og jeg innbiller meg at jeg er god til å lese andre mennesker og også har god selvinnsikt. Den musikalske delen må vel være den som er minst utviklet i barndommen, men som voksen ga jeg meg i kast med fiolinspilling, og jeg opplevde helt klart at min forståelse for rytme og klang vokste betydelig. Jeg tenker at hos de fleste kan flere typerav intelligensene nok stimuleres, noe som burde være bra for evnen til å lære.
 
Læring er en prosess. Denne prosessen inneholder stadier som innsamling av informasjon, strukturering av informasjonen, analysere informasjonen og kunne anvende, vurdere og videreutvikle denne. 

Jeg vil se litt nærmere på hvordan jeg lærer best i forhold til de ulike læringsmålene.

Kunnskapsmål:
Først må jeg på en eller annen måte sette med inn i lærestoffet. Det kan være gjennom å lese stoffet selv, gjennom å følge en eller annen form for undervisning eller eventuelt se på et program/video o.l. Så må jeg gjøre noe aktivt med dette. Dette kan være å ordne stoffet gjennom tankekart, sette opp en form for disposisjon, skrive ned viktige stikkord e.l. Hensikten er å få en oversikt og finne ut av hvordan ulike opplysninger er knyttet sammen i en logisk struktur. Deretter kan det være nyttig å finne ut om jeg har forstått innholdet og kan anvende det til noe gjennom å løse oppgaver eller evt. diskutere stoffet med andre. Læring gjennom sosial interaksjon med andre er en viktig del av konstruktivistisk læringssyn. Slik vil jeg forhåpentligvis kunne bli i stand til å bruke det jeg har lært til å analysere og vurdere, altså å være på toppen i Blooms hierarki, eller høy grad av måloppnåelse som vi lærere liker å kalle det. I tillegg vil en del repetisjon og gjentakelse være nødvendig for å kunne memorere stoffet i tilstrekkelig grad.

Ferdighetsmål:
Hvis jeg skal lære meg en ferdighet, begynner jeg ofte med å følge en instruksjon eller imitere en person som kan den ferdigheten jeg ønsker å lære. Deretter må dette gjentas en del ganger for å bli sikker på at man utøver det slik man skal. Ofte må man begynne med en liten enkel bit. F.eks. skal jeg lære å spille fiolin eller lære karate, må man begynne med noen enkle grunnleggende øvelser som læreren viser meg, så kan jeg repetere dem til jeg forstår og kan gjenta øvelsen/teknikken på egenhånd med tilstrekkelig presisjon.  Når jeg så har gjort dette tilstrekkelig nok ganger, kan jeg enten gjøre teknikken mer raffinert, eksperimentere med hvordan jeg kan utvikle den på egenhånd, eller jeg kan utvide og supplere repertoaret mitt med nye teknikker. Når man har nådd et visst stadium kan man eksperimentere med egne kombinasjoner av teknikker og finne nye anvendelsesmåter. Her kjenner jeg igjen mange av elementene i Daves taksonomi for ferdighetsmål.

Holdningsmål:
Holdningsmål oppfatter jeg mer som livslang læring. Det kan være verdier, omfatte livssyn og menneskesyn, noe som kan være i kontinuerlig utvikling gjennom hele livet. Men også her må jeg først innhente grunnleggende kunnskaper og opplysninger. Disse må bearbeides og jeg må på et eller annet tidspunkt ta stilling til synspunkter, drøfte dem, analysere og se på dem kritiske øyne. En fortløpende egenevaluering er her nødvendig.

 
Når det gjelder læringsstrategier, har jeg ikke nødvendigvis hatt et veldig reflektert forhold til dette før jeg selv ble lærer. Jeg er en person som alltid har lært raskt, vært god til å huske og ganske raskt klarer å omsette kunnskapen til praksis. Som lærer har jeg nok blitt mye mer bevisst på dette med forkunnskaper, elevens behov for å kjenne til vurderingskriteriene, synliggjøring av progresjon og bevisstgjøring gjennom egenvurdering.  

I tillegg mener jeg at språk er en viktig nøkkel til læring. Spesielt er jeg blitt bevisst på dette i matematikkundervisning. Når elever sliter med formler og algebra, viser det seg ofte at problemene er språkrelatert. Algebra er et språk, et fortettet symbolspråk, og dette må elevene få tak i, akkurat som små barn må knekke «lesekoden» når de skal lære å lese. Uten denne forståelsen for symboler som språk, blir hele matematikken redusert til en meningsløs rekke av regler og ritualer. Også i et fag som naturfag, er språket en viktig faktor. Mange begreper får meningsbærende innhold når vi tydeliggjør ordenes etymologi.

Men i likhet med barn som lærer å lese, er det å knekke koden ikke tilstrekkelig. Et barn som lærer å lese, må til tillegg lese ofte og mye før lesingen blir til en ferdighet som er internalisert. På samme måte må man også regne mange oppgaver, eller jobbe mye med et stoff man skal lære, før det får en plass i vår bevissthet som gjør at det kan anvendes til analyse eller videreutvikles. Mengdetrening og repetisjon er helt klart nødvendig faktorer i innlæringsprosessen.

Motivasjon er annen viktig læringsfaktor. Indre  motivasjon anses ofte som det ideelle, men jeg ser helt klart at ytre motivasjon også kan fungere. Å måtte overholde tidsfrister eller ønske om gode karakterer, kan være motivasjon som driver meg. Men ofte er det læringen i seg selv som er motiverende. Det behøver ikke å være noe nyttig. Men det å lære noe nytt er en del av å utvikle seg selv og gir for meg økt livskvalitet. Denne læringen kan være knyttet til jobben, der jeg hele tiden prøver å utvikle meg til en bedre og mer kompetent lærer. Men den kan også være på helt andre områder, f.eks. det å tilegne seg nye teknikker om bearbeiding av metaller til smykkelaging.

Å entre den digitale verden med web 2.0 har for meg gitt nye muligheter til å lære og utvikle meg. Her kan jeg stadig finne ny kunnskap, inspirasjon og ideer. Jeg kan diskutere med andre personer innenfor interessegrupper og jeg kan kommunisere med et mye større antall mennesker enn i den analoge verden. Dette er derfor et spennende felt som jeg gleder meg til å lære mer om.