OPPGAVE 3: PLN'ifiser et eksisterende undervisningsopplegg

PLN OPPGAVE 3

"Ta utgangspunkt i et eksisterende, tradisjonelt undervisningsopplegg. Dersom du ikke selv er i en undervisningsrolle, så kan du ta utgangspunkt i et opplegg du har deltatt i som elev/student.

Beskriv kort dette opplegget: Målsetninger, lærestoff, læringsaktiviteter, opplegg for vurdering og liknende. Beskriv hvordan opplegget kan PLNifiseres, det vil si hvordan en PLN og eventuelt PLEbasert tilnærming kan inngå i opplegget."

 

Jeg har tatt utgangspunkt i et undervisningsopplegg i naturfag som ble gjennomført for flere år siden i en klasse for allmennfaglig studieretning, før Kunnskapsløftet ble innført. Læreplanmålene er derfor fra Læreplanen under R94. (Årsaken er at det er lenge siden jeg har hatt ordinære klasser i naturfag). Opplegget er et prosjektarbeid i naturfag med det overordnete temaet «Menneske og miljø».

Mål:

Elevene skal

ha deltatt i planlegging, gjennomføring og etterarbeid av minst ett prosjekt (for eksempel en ekskursjon, feltarbeid, tverrfaglig prosjekt, miljørettet prosjekt)

kunne presentere resultater av undersøkelser, forsøk, prosjekt og ekskursjoner og vurdere dem med hensyn til kilder, arbeidsform, databehandling og eventuelle feilkilder

kunne gjøre rede for hva menneskenes påvirkning av kretsløpene kan føre til og forstå at det innviklede samvirket i et økosystem gjør det vanskelig å forutsi følgene av forandringene. Elevene skal kjenne til føre-var-prinsippet og kunne forklare hva uttrykket bærekraftig utvikling innebærer

Aktiviteter:

1. Definisjon av problemstilling: Alle elevene måtte i første omgang danne grupper, og definere en tydelig og håndterlig problemstilling. Ingen fikk gå i gang med prosjektet før læreren hadde godkjent problemstillingen.

2. Elevene måtte deretter planlegge hvordan de skulle finne svar på problemstillingen sin og levere inn en plan til lærer. De måtte også lese og innhente bakgrunnsstoff på dette stadiet.

3. Under gjennomføringen måtte elevene skrive logg over det de så langt hadde gjort og denne ble samlet inn to ganger per uke. Læreren hadde også veiledningstimer med gruppene underveis.

4. Prosjektarbeidet skulle ende opp i et valgfritt produkt inkludert en form for presentasjon. Elevene kunne velge fritt. Eksempler på produkter var å lage en film, lage et rollespill, lage en skriftlig rapport som ble presentert muntlig i en time osv…

Vurdering:

Vurderingen ble basert på både produkt, fremføring og arbeidet underveis, og endte opp i en formell karaktersetting. Det ble også vektlagt hvorvidt de viste evne til å vurdere sitt eget arbeid kritisk, f.eks mhp. feilkilder, måleusikkerhet ol. Elevene fikk komme med innspill til hverandre etter presentasjonen.

 

Hvordan kan dette opplegget PLN-ifiseres?

For det første vil jeg bruke It’s Learning aktivt. Man kan man opprette diskusjonsforum der både elever og lærer kan starte og svare på diskusjonstråder. Videre kan man gi elever skrivetilgang i egne mapper. Dette betyr at de selv kan legge inn dokumenter og de kan også legge inn dokumenter med redigeringstilgang for alle i gruppen, mens andre elever kun kan ha lesetilgang. Elever kan legge ut lenker til gode nettsteder eller filmsnutter på Youtube, anbefale gode bøker o.l. og slik bygge opp en en egen base med gode nettressurser.  Man kan videre opprette en egen intern Wiki der elevene selv legger inn forklaring på sentrale begreper som bærekraftig utvikling, drivhuseffekt, o.l.

Alternativt  kan man opprette f.eks. en Facebookgruppe der man kan stille spørsmål, eller opprette et samskrivingsdokument i f.eks. Dropbox. Facebook er et sted elevene uansett er og det er lett for dem å følge med på oppdateringer. Fordelen med å bruke It’s Learning er at det er mindre «støy» som forstyrrer elevene, slik som personlige statusoppdateringer som hele tiden kommer inn på Facebook og lett tar bort fokuset.

Innhenting av informasjon kan i større grad gjøres via web. Mens elevene tidligere i hovedsak brukte biblioteket og læreboka, kan de nå i tillegg hente informasjon via nettet. De kan velge mellom en hel rekke nettressurser som f.eks. NDLA, bruke Wikipedia, Slideshare, TED, Google søkeverktøy osv.

Det er også enklere å komme i kontakt med fagpersoner. Mens elevene i dette prosjektet brukte mye tid på å ringe rundt for å få tak i f.eks. Kurt Oddekalv for å få et intervju, kan de nå enkelt f.eks. sende mail med forespørsler, eller de kan stille spørsmål om problemstillinger de vil ha hjelp til på Twitter eller et diskusjonsforum.  De kan gjennomføre intervjuer f.eks. via skype og de kan enkelt få tak i større antall deltakere til spørreundersøkelser over Facebook, Twitter o.l.

Man kan også velge at elevene presenterer arbeidet sitt fortløpende på en blogg, i stedet for i et lukket nettverk på It’s Learning. Her kan elevene kommentere på hverandres blogger, men de kan også få innspill fra folk utenfra som følger opplegget deres. Her kan elevene få innspill helt fra starten av, både på formulering av problemstilling, valg av metoder for innsamling av data, tolking av resultatene sine og evaluering. De kan også ha kontakt med elever på andre skoler som har liknende prosjekter, og gjerne også ha kontakt med elever i andre land og sammenlikne lokale miljøutfordringer for å få et større perspektiv på temaet.

Hvis de lager produkter som f.eks. Powerpoint presentasjoner eller film, kan de også dele dette på Youtube, slideshare o.l.

Den formelle vurderingen bør selvfølgelig ikke være åpen for andre enn elevene selv.

 
Hvorfor PLN-ifisere?

·         Effektivisering av tidsbruk:

Jeg ser store fordeler ved bruke ulike former for digitalt verktøy. Elevene som gjennomførte dette prosjektet var flinke til å dra ut og intervjue fagpersoner, dele ut spørreskjema til personer i nærmiljøet o.l. Mye av dette arbeidet var svært tidskrevende. Ved hjelp av teknologi som mail, ulike chattefunksjoner, Skype o.l. kan man effektivisere dette betydelig og spare tid, og man har anledning til å få personer i tale som befinner seg i helt andre deler av verden.

·         Tettere veiledning:

Ved bruk av en eller annen form for delingsplattform, enten det er It’s Learning, Skydrive eller Dropbox, så vil det være mye enklere for læreren å kunne følge elevene opp med veiledning. Allerede i fasen med utarbeiding av problemstilling er dette viktig. Flere av elevene i prosjektet begynte med litt diffuse eller alt for vidløftige problemstillinger. Ved å få veiledningen inn på et tidlig tidspunkt, kan man unngå at elevene bruker mye tid på en problemstilling som viser seg å bli uhåndterlig.

Når elevene får en mer fortløpende veiledning på denne måten, vil de få en bedre dialog med lærer/veileder gjennom hele prosjektet, og de kan i større grad bevisstgjøres på ulike kriterier for vurdering o.l. underveis. Læreren kan holde et øye med prosjektet i alle fasene og dermed unngå at elever jobber for lenge med et blindspor.

·        Rikere læringsmiljø
Ved å trekke inn ressurser fra nettet, involvere fagpersoner og andre elever, vil elevene få et mye rikere læringsmiljø enn om gruppene jobber isolert med sine egne problemstillinger. Ofte fører prosjektarbeid til at elevene fordyper seg i sin egen problemstilling, men ikke får innblikk i hva de andre gruppene jobber med før helt på slutten. Ved å dele arbeidene sine i fellesmapper eller på blogg, kan elevene få følge med og lære noe om de temaene som de andre gruppene jobber med.

·         Læring gjennom dialog.
Noe av det viktigste ved denne måten å jobbe på, er at man i mye større grad utnytter det dialogiske potensiale som man har i en klasse/gruppe. Mange læringsforskere som Vygotski og Bakhtin fremhever at læring skjer i sosial interaksjon og at forståelse og utvikling av kunnskap skjer gjennom dialog. Mens vanlig klasseromsundervisning tradisjonelt har vært monologisk, vil man gjennom PLN åpne for en dialog som gir elevene stemmer i klasserommet. Når elevene konfronteres med de andres stemmer i klasserommet kan det bidra til økt refleksjon.

Det vil også være mye mer demokratisk, siden elevene selv aktiv bidrar med kunnskap, og ofte ser man at elever som ikke tør snakke i klasserommet våger å ta ordet i diskusjonsforum i det digitale klasserommet.

·         Motivasjon
      Når elevene jobber i et slikt nettverk som PLN er, vil de få en helt annen rolle enn tidligere. Når elevene for eksempel kommenterer hverandres blogger, får de en viktigere og mer likestilt rolle med læreren. De opplever at deres synspunkt er viktige og de lærer også mer om hvordan formidlingen av opplegget deres når frem til andre. Elevene får forhåpentligvis et nytt syn på seg selv, som tenkere og kunnskapsbyggere. Stemmene deres blir viktige og de er ikke bare passive mottakere. Dette vil nok mange elever oppleve som motiverende. I tillegg vil nok en del bli motivert av det å jobbe med digitale verktøy fordi det er en arena de som regel er godt kjent med fra før, og de som er flinke på dette området, kan være ressurspersoner for hele klassen.

 
Det er altså mange fordeler med å jobbe på denne måten. Det er også viktig at dagens elever blir gode til å utnytte de mulighetene den moderne teknologi gir oss. De skal tross alt ut i et samfunn der digitale ferdigheter er nødvendige og der livslang læring er viktig. I dagens læreplan i Kunnskapsløftet er det derfor nedfelt krav om digitale ferdigheter i alle fag. I læreplanen for naturfag står det bl.a:

«Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.»

Ved bruk av PLN og PLE i undervisningen er vi et skritt nærmere dette målet.

Å løse tre problemer ved hjelp av mitt PLN. Problem nr. 2: Nullpunktfunksjon i GeoGebra

Problem 2: Å finne nullpunkter og skjæringspunkter for trigonometriske funksjoner i GeoGebra

I matematikkundervisningen i videregående skole bruker vi et graftegningsprogram som heter GeoGebra. Her kan vi tegne grafer og bl.a. finne grafisk løsning av likninger, nullpunkter, skjæringspunkter o.l. ved hjelp av enkle kommandoer.  I faget R2 jobber vi med trigonometriske funksjoner. Her viser det seg at nullpunktfunksjonen ikke virker slik som den gjør på andre, enklere funksjoner. Programmet finner bare ett, i stedet for alle. Jeg lurer på hvorfor dette skjer og om jeg kan løse dette på en enkel måte.

Her har jeg brukt kommandoen Nullpunkt[f,-pi,pi] og Skjæring [f,a]

Jeg legger dette spørsmålet inn på GeoGebra forumet i Del OgBruk.no

Det går bare 40 minutter før det først svaret popper opp og litt senere dukker det opp et til.

Ok, da er jeg litt klokere. Å omforme funksjonen er på dette tidspunktet ikke så aktuelt, for elevene mine har ikke lært dette ennå. Nå tester jeg istedet ut to andre kommandoer og...... TADA!!!!!

Her har jeg brukt kommandoen Nullpunktintervall [f,-pi,pi] og Skjæring [f,g,-pi,pi]. Jeg må definere definere linjen som en lineær funksjon g, ikke som objekt "rett linje a".

Problem SOLVED.

Å løse tre problemer ved hjelp av mitt PLN. Problem nr. 1. Å fotografere lilla produkter

Min neste oppgave på PLN kurset er å definere tre ulike problemstillinger som jeg skal løse gjennom nettverket mitt.

Problem nr. 1: Fotografere lilla gjenstander

Jeg har en liten nettbutikk på Epla.no der jeg selger smykker og kort som jeg har laget. Da må jeg ta produktbilder som skal være både gode, lekre og informative. Det er viktig at man har lyse, fine bilder som er tydelige og fargegjengivelse må være korrekt. Vanligvis er dette ikke noe stor problem siden jeg har investert i godt utstyr. Jeg har et Nikon D3100 speilreflekskamera og et fototelt med tilhørende lyslamper. Dessverre vet jeg ikke nok om de tekniske innstillingene for kameraet mitt.

Noen farger byr på større problemer enn andre. Dette gjelder spesielt for lilla. De lilla gjenstandene blir som regel alt for blå, noe som er et stort problem. En kunde må være sikker på at fargen på smykket hun kjøper er korrekt i forhold til bildet. Tenk om smykket skulle matche en kjole man har og så er fargetonen helt feil! Hittil har jeg løst dette med en enkel redigering i Picasa, men da blir bakgrunnen ofte feil og ikke så fin og lys som jeg vil den skal være.

Jeg har brukt nettverket mitt på flere måter for å løse dette problemet:

• Jeg la et spørsmål om dette på Facebook-gruppen til Epla selgerne. Dette er et lukket forum, så jeg har derfor sladdet etternavnene på dem som har svart. Det viste seg at det var flere som hadde samme problem, men det ble f.eks. løst ved å bruke Photoshop som er et relativt dyrt program. Her ser dere noen av svarene:

 

 

• Jeg la ut samme spørsmål på forumet til Epla.no. Her viste det seg at mange slet med samme problem. Felles trøst, men ikke så mye praktisk hjelp. Jeg fikk imidlertid ett fornuftig svar:

 

Jeg vet dessverre ikke hva RAW-format er for noe.... Og fotografere ute på denne tiden i Bergensregn og høstmørke, er ikke så aktuelt. Men et bedre redigeringsprogram enn Picasa er vel kanskje noe jeg bør se nærmere på og hvitbalansen vet jeg jo hvor jeg finner på apparatet mit.

 

• Jeg søkte på nettet og fant blant annet dette på den danske siden www.fotostart.dk

 

Jeg har ennå mye å lære om kamerainnstillinger. Ikke sikker på om jeg forstår dette heller.

• Jeg sendte en direktemelding til min hyggelig Facebook-venn Bjarte, som er fotograf

 



Det siste svaret var vel det som ga meg mest informasjon (Egentlig var det et lengre svar, jeg har bare klippet inn en del av det).

 

Her ser dere utgangspunktet for problemet mitt:

 

Pent bilde, men lillafargen er alt for blå. Dette bildet er tatt med auto WB (hvitbalanse) og antagelig litt feil eksponeringskomponent

 

 

Det samme bildet redigert i Picasa. Fargene på perlene er mer riktig, men bakgrunnen er litt for gulbrun.

 

 

Her har jeg gått ned på eksponeringskomponent, satt hvitbalansen på "direkte sollys" i stedet for "auto". Bildet er etterpå lysnet i Picasa bilderedigeringsprogram. Dette bildet gir nok best inntrykk av smykket. Jeg er ganske fornøyd med det.

 

Takk til Bjarte og alle andre som har delt av sine tips og uten å vite det også har bidratt til PLN-oppgaven min!



 



3 nye PLN verktøy

PLN Øving 2, oppg 1:

Oppgave 1

Jeg ble ikke akkurat glad da jeg leste denne oppgaven. Her utfordres jeg til å prøve ut tre nye verktøy som jeg ikke har prøvd ut tidligere, og jeg skal beskrive hvordan de kan brukes i PLN-sammenheng. Akkurat som jeg ikke allerede bruker alt for mye tid på PC'en. Jeg har jo allerede Facebook, Twitter, Instagram, Pinterest osv. Jeg har mail, It’s Learning, en blogg og en haug med nettsider med mer eller mindre nyttige fora som jeg er medlem på. Har jeg lyst til å utvide denne jungelen?

Ok, da. Jeg skal prøve.

Nr.1: Linked In
Jeg har allerede fått masse invitasjoner til dette nettverket. Jeg har hittil oversett alle. Hvorfor? Jeg innbiller meg at dette handler om karrierebygging. Dette er en type nettverk der man har kontakter for å utnytte dem til sin egen fordel.  En type egoistisk greie der  man fremmer sin egen karriere. Usympatisk i mine øyne.

Men jeg skal gi det en sjanse….

Hva er LinkedIn?
LinkedIn skriver om seg selv at det er verdens største profesjonelle nettverk med over 225 millioner medlemmer i 200 land og regioner verden over.
Hensikt med Linked In: Å bygge et nettverk av personer som kan være nyttig i jobb og karrieresammenheng. Eller som de selv uttrykker det: «å knytte sammen verdens fagpersoner for å gjøre dem i stand til å bli mer produktive og vellykkede.»

Når man blir medlem på LinkedIn, oppretter man en profil med CV. Man tar med utdannelse, arbeidserfaring og kompetanse. Man kan følge bedrifter. Man kan finne kontakter ved f.eks. å koble seg opp til mailboksen sin eller søke dem opp.

Selv om jeg først tenkte at dette primært er for folk på jakt etter en jobb, så ser jeg at man kan bruke dette til nettverksbygging. Man kan for eksempel finne andre personer med lik utdannelse og fagkompetanse som en selv, f.eks. gjennom grupper,  som man kan ta kontakt med for å løse problemer og lære av hverandre. Noen personer bruker LinkedIn også som et sosialt nettverk.

 

Nr. 2: Slideshare

Slideshare er et nettsted der man kan dele sine presentasjoner i f.eks. Powerpoint slik at andre kan se det og ha nytte av det. Man kan også gjøre om andre typer dokumenter til slides (Slik som word dokument)  og man kan dele det enkelt på en blogg, på Twitter  eller på Facebook. Her kan du lett søke opp andres presentasjoner som du kan se på for å lære noe om et emne eller som du selv kan ta i bruk f.eks. i undervisning eller til foredrag. Man kan også følge interessante personer. Og man får et sted å lagre presentasjonene sine på slik at man har tilgang til dem fra en hvilken som helst maskin.

 

 Nr. 3: Hootsuite

Siden det allerede er en jungel av nettverktøy der ute å holde styr på, så må jo dette være det ultimate verktøyet. Jeg kan holde orden på alle de andre verktøyene på en gang! I hvert fall noen av dem.  Jeg kan koble til både Twitter, Instagram, LinkedIn og Facebook, og den finnes som app til iPaden min. Må jo være genialt. Vel, vi får se.  Jeg trenger litt tid til å bli vant til det.

Hootsuite i seg selv gir ingen direkte læring i nettverket mitt, men det hjelper meg å effektivisere så det er lettere å følge med og være aktiv. Jeg kan legge ut en melding på både Facebook og Twitter samtidig, og jeg kan titte innom Instagram uten å måtte gå inn og ut av en haug med påloggingsvinduer. Det reduserer altså mengden klikk og tiden jeg bruker på å logge inn og ut av diverse kontoer.